En ordbok har samme tyngde av autoritet som den amerikanske grunnloven eller Newtons bevegelseslover - eller det er det mange mennesker synes å tro. Jeg skulle ønske de hadde rett. Men ordbøkene våre, i likhet med språket vårt, er konstant i endring. Og la oss være ærlige: De fleste leksikografer, eller ordbokskapere, er ikke ikoniske skikkelser som grunnleggerne eller Sir Isaac Newton. Ikke for å gi noen den korte enden, men la oss si at leksikografer i gjennomsnitt er like smarte og pliktoppfyllende, like dyktige og motiverte som leger. For det meste gjør de et grundig arbeid. Men noen ganger glemmer de å sjekke blodtrykket ditt. Eller de klarer ikke å spesifisere om 'vilt' har et flertall, og i så fall om det er 'vilt' som flertall av liv, eller 'vilt' som flertall av stilleben.
Jeg vedder på at jeg er den eneste ikke-leksikografen i verden som har slått opp hundrevis av ting i hver av syv store amerikanske ordbøker: American Heritage, Merriam-Webster's Collegiate, Microsoft Encarta, New Oxford American, Random House Webster's Unabridged , Webster's New World og Webster's Third. (The Oxford English Dictionary er uten tvil den beste tilgjengelige ressursen for ordhistorier, men jeg sammenlignet den ikke med de andre, fordi den verken er amerikansk eller spesielt moderne.) Jeg gjorde alt dette for å undersøke min nye bok, 'Your Own Words' .' Selv som en 25-årig veteran profesjonell bruker av ordbøker, ble jeg overrasket over noen av tingene jeg fant ut.
For eksempel, når ordboken din viser mer enn én stavemåte for et ord, ble du lært opp til å foretrekke den som er oppført først? Det var de fleste av oss også, tror jeg. Likevel, ifølge ordbøkene selv - vanligvis i den lille typen foran - når ordboken gir to stavemåter med 'eller' (eller bare et komma) mellom dem, oppfordrer den oss ikke til å velge den første; den forteller oss at begge stavemåtene er fine, og at de to forekommer på språket vårt med omtrent samme frekvens. Ofte tar ordbøkene feil om dette. At de ville ta feil er faktisk en selvoppfyllende profeti.
Redaktører ved The Times Book Review valgte ut årets beste skjønnlitterære og sakprosa-titler. Her er noen av valgene deres:
Tenk på oppføringen 'øks eller øks', som vises slik, med de to ordene i den rekkefølgen, i fem av mine syv ordbøker, inkludert de mest populære. Hvis vi ble lært opp til å bruke den første skrivemåten og hvis de fleste ordbøkene setter den samme skrivemåten først, som de gjør for mange ord, hvordan kan det da være sant at variantene vises med lik hyppighet? Vel, det er ikke sant, som nettsøk lett kan bevise. Å bruke en database med nyhetskilder som Google News (på www.news.google.com) vil gi deg en mye lavere andel irrelevante resultater – som sider om pianisten Emanuel Axe og forhandleren A/X Armani Exchange – enn å bruke vanlig Google. Hvis du skriver inn hver av variantene i søkevinduet, og spesifiserer 'location:USA' for kun å få opptredener i amerikanske medier, vil du finne omtrent tre ganger så mange artikler som inneholder 'øks' som inneholder 'øks'.
Noe lignende gjelder variantuttale. Kanskje den første uttalen som gis er den ordbokens leksikografer mener er den vanligste. (Ingen av ordbøkene erklærer at den første uttalen er den 'beste'.) Eller kanskje de tror at uttalene er like vanlige -- men likevel måtte de sette en av dem først.
Den lille typen foran i boken vil fortelle deg hva ordbokskaperne har i tankene. Dette er greit å vite fordi skaperne av våre forskjellige ordbøker ikke alle har de samme tingene i tankene. The American Heritage Dictionary er oppmerksom på fine ting som 'utdannede foredragsholdere' observerer. For eksempel, dens bruksnotat for 'påvirkning' lyder delvis: '84 prosent av brukspanelet avviser konstruksjonen for å påvirke, som i uttrykket sosiale patologier, felles for indre by, som har stor innvirkning på slike et samfunn; 95 prosent avviser bruken av innvirkning som et transitivt verb.' Men Merriam-Webster's Collegiate, USAs bestselgende ordbok, viker seg unna slike verdivurderinger. Den lister opp 'påvirkning' som et intransitivt verb og et transitivt, og for sistnevnte gir den definisjonen 'å ha en direkte effekt eller innvirkning på' uten kommentarer.
Så du tror kanskje at kollegiet ville innrømme at i dag kan en 'grill' være en restaurant. Personlig liker jeg ikke denne bruken. 'Grille' er ment å bety metallverket som skjuler en radiator eller dekorerer fronten på en bil. Restauratører i New York ser ut til å dele følelsen min: Zagat lister opp 44 restauranter i New York City med 'Grill' i navnet, men bare to med 'Grille.' Boston, hvor jeg bor, har imidlertid 28 restauranter med 'Grill' og 12 med 'Grille'. Ingen av de syv ordbøkene nevner så mye som denne bruken av 'grill', enten for å nedsette eller bare for å rapportere det. Ordbøker kan ikke stole på at de inkluderer alle ordene vi kommer over selv i hverdagen.
De mener heller ikke nødvendigvis det de ser ut til å si. Det store flertallet av Amerikas kopiredaktører vil gå med på orddelingen i begge disse setningene: 'En oppdatert ordbok er oppdatert' og 'En fjern teori er fjern.' (Tro meg ikke? Bruk Google Nyheter for å sjekke arbeidet mitt.) Men fem av ordbøkene presenterer «oppdatert» og «langsøkt» bare som bindestreks sammensatte adjektiv. De kan merke, et sted, at bindestreker ikke brukes i visse adjektiviske sammensetninger med mindre disse kommer direkte foran et substantiv, men de er vage om hvilke bindestreker de skal ta ut. Kollegiet sier om sammensatte ord generelt: 'Det er ofte helt akseptabelt å velge fritt blant åpne, bindestreker og lukkede alternativer (som livsstil, livsstil eller livsstil).' Hei, tusen takk!
Som en som regelmessig bruker syv ordbøker -- faktisk mye mer enn det -- på trykk, på CD-ROM og på nettet, er jeg ikke her for å fortelle deg at ordbøker er ubrukelige, mer enn jeg vil råde deg til aldri igjen å konsultere en lege. Men for å hente ut all kunnskapen som gikk inn i en ordbok, må vi forstå hvilke jobber skaperne av en bestemt ordbok hadde tiltenkt den, å lese hovedsaken og bli godt kjent med ordboken vår og være like skeptiske og sofistikerte til informasjonen i en ordbok som vi er om informasjon som finnes andre steder.
SÅNN VI LEVER NÅ: 9-5-04: PÅ SPRÅK Barbara Wallraff, forfatteren av 'Your Own Words', er seniorredaktør av The Atlantic Monthly og redaktør av nyhetsbrevet Copy Editor: Language News for the Publishing Profession. William Safire er på ferie.