Livene de levde: Mario Puzo, f. 1920; Oksen Sammy forklarer hvordan mobben ble til

Salvatore (Sammy the Bull) Gravano spiser på terrassen til et Ruth's Chris Steakhouse i Phoenix. En kald vind blåser inn fra ørkenen. Uteplassen er tom. I filmer blir folk slått på netter som dette. Servitøren, hvis navnelapp lyder ''Sean'', kjenner igjen Gravano. Sean unngår bordet vårt så mye han kan.



Gravano, avdøde av Gambino-krimfamilien, spiser filet mignon og kaller meg en løgner. Her er grunnen til at han kaller meg en løgner: Jeg fortalte ham, i løpet av en støyende samtale om ''Gudfaren'' at Mario Puzo skrev boken og samarbeidet om manusene, uten ekspertråd fra mob.



''Ingen måte,'' sier Gravano. ''Noen måtte hjelpe ham.''





Jeg spør Gravano hvorfor han er så sikker på dette.

''Fordi han visste om livet vårt kaldt,'' svarer han. ''Han hadde hele atmosfæren, måten vi snakket på. Den bryllupsscenen -- jeg mener, den var så ekte. Jeg mener, boken min er ikke en kvise på boken hans, og jeg er i boken min.''



Jeg husker at jeg ble overrasket da Puzo fortalte meg at han fant opp hele greia. Han gjorde research, i biblioteker og avislikhus, men han fant det opp. Det er ingen grunn til å vantro ham.



Puzo delte en gang med meg et av morens favorittuttrykk: ''Gå aldri utenfor, for du kan få problemer hvis du går utenfor.'' Puzo, spesielt i de siste årene, forlot sjelden huset sitt i Bay Shore, på Long Island. . Han var et hjemmemenneske, sier jeg til Gravano.

Gravano aksepterer dette, motvillig. ''Hvis du sier det,'' sier han.



Grunnen til at jeg kom til Arizona, hvor Gravano bor nå -- han forlot vitnesikkerhetsprogrammet (''De ville at jeg skulle bo i Utah. Jeg bodde på ingen måte i Utah''), men han lever fortsatt under et antatt navn - - er at jeg ønsket å vite hvorfor så mange gangstere fortsetter å tro at den åpenbart mytiske ''Gudfaren'' er en skildring av gangsterlivet i mål.

''Jeg skal gi deg et eksempel,'' sier Gravano. ''Husker du den scenen da Michael går for å knekke den narkohandleren og politikapteinen?'' spør han. Jeg nikker. Som de fleste amerikanske menn har jeg sett ''The Godfather'' 5 eller 10 ganger.



''Husker du hvordan Michael ikke kunne høre noe mens han gikk på dem? Husker du hvordan øynene hans ble glassaktige, og det var bare lyden fra toget i bakgrunnen, og hvordan han ikke kunne høre dem snakke? Det er akkurat som jeg følte da jeg drepte Joe Colucci.'' Joe Colucci var den første mannen Gravano drepte. ''Noen som skrev den scenen måtte ha en følelse for det. Jeg mener, jeg følte at jeg trykket på avtrekkeren selv.''

Jeg spør Gravano om ''Gudfaren'' påvirket måten han oppførte seg på.

''Vel,'' svarer han, ''Jeg drepte 19 mennesker.''

Men hva har det med ''Gudfaren'' å gjøre?

''Jeg gjorde bare ett drap før jeg så filmen.''

Hva er dette, et klokt Twinkie-forsvar? Det var Puzo som la pistolen i hånden min, offiser.

''Nah, jeg sier bare at det ikke skadet imaget vårt,'' sier Gravano. ''Det gjorde livet vårt, jeg vet ikke, det fikk livet vårt til å virke ærefullt. Jeg ville brukt linjer i det virkelige liv som 'Jeg skal gi deg et tilbud du ikke kan avslå,' og jeg ville alltid fortalt folk, akkurat som fra 'Gudfaren,' 'Hvis du har en fiende, blir den fienden min fiende.'''

Så det var ikke mobben som påvirket Puzo, men Puzo som påvirket mobben?

''Han påvirket livet, absolutt.''

Puzo ville uten tvil synes dette var morsomt. Han var ikke særlig tøffing; han var, likte han å si, ''en litterær mann.'' Han vant kritikerroste for sitt tidlige arbeid - The Fortunate Pilgrim'' ble kalt ''en liten klassiker'' av The New York Times Book Review, og han var bestemt til å bli italieneren Henry Roth. Men så skrev han ''Gudfaren'' fordi han var blakk, og ønsket kommersiell suksess. Han fikk det, uten å angre. ''Jeg er fryktelig, fryktelig takknemlig for at jeg har sluttet å skrive små klassikere,'' fortalte han meg. Noen ganger ble han bedt om å skrive sakprosaartikler om mobben, men han ville avslå, og bekjente at han ikke visste noe om den virkelige mafiaen. Noe som var sant: Mafiaen hans var en idealisert mafia, og det kan være grunnen til at den påvirket en generasjon gangstere slik den gjorde.

Som de fleste mob-frakker, sier Gravano at det ikke var han som forrådte mafiaen, men mafiaen som forrådte ham. ''Det er ingen skrupler lenger,'' sier han. ''Ingen respekt for regler og forskrifter. 'Gudfaren' har respekt i seg, men den eksisterer ikke lenger.''

Gangstere vil få enda en sjanse til å lære av Mario Puzo. Random House gir ut en halv million eksemplarer av sin siste roman, ''Omerta'' i juni. Gravano sier han kommer til å kjøpe seg en kopi. ''Jeg antar at han ikke fikk noe hjelp med den heller?'' sier han. Nei, sier jeg. ''Vel, jeg vet ikke. Enten fikk han hjelp, eller så var han et slags geni.''