En kilde i The Times Magazine, på streng betingelse av anonymitet, tipset meg for uker siden om at temaet i dagens utgave ville være penger. En artikkel, hvisket Rob Hoerburger, kopiskriver-sjef (oops! brente en annen kilde), ville handle om Silicon Valleys brat-pakke: «de som for eksempel tjente over 10 millioner dollar i dot-com-æraen, men som anser den tøsen endring.'
I det store oppsettet til amerikansk økonomisk lingvistikk, er fremveksten og utholdenheten til uttrykket chump change langt viktigere enn fortjenesten eller predasjonene til nettsideveivisere. Allitterasjonen som drev dens forgjengerfrase, kyllingfôr, til ufarlig desuetude, er et stikkende angrep på arrogansen til de misunnelsesverdige rikingene som angivelig bruker begrepet.
Begynn med chump. I 1864-utgaven av J.C. Hotten's Slang Dictionary ble det definert som 'hodet eller ansiktet'. . . . En halv-idiotisk eller tullete person sies å være borte fra seg.' Klumpen ble da synonymt med 'tosk': Senator Marcus A. Hanna, som anså 'politiker' for å være et høyt kall, hånet i 1902 en motstander: 'Jeg pleide å tro at han var en politiker, men det gjør jeg ikke nå. Han er en kjerring.
Den følelsen av å være en idiot, lett beseiret, ble fremhevet av kontrasten med den lignende klingende mester. Men i 1930, i sin Dictionary of the Underworld, oppdaget Eric Partridge en uhyggelig konnotasjon i verbformen chump, som betyr 'å lure': 'En gang i blant svir jeg en fyr for en skikkelig deig.' Denne betydningen ble tatt opp i prostitusjonens verden, gift med 'bagatellmessige beløp', og i 1967 skrev Robert Beck i 'Pimp' at på 1940-tallet var 'vestlige horer late og fornøyde med å gjøre 'chump change''. Romanforfatteren George Cain skrev i 'Blueschild Baby' fra 1970, 'De tøffe står ved inngangene. . . klirrende klumppenger i lommene deres. James Ellroy hadde sin fiktive skurk i 1988 «bare å gjøre tøffe forandringer på Central Avenue».
Nå brukes uttrykket 24/7 (en numerisk lokusjon som midlertidig har erstattet den ikke-digitale døgnet rundt, så vel som den slangily naturlige allatime). Det er oftest brukt for å beskrive et stort tall som blekner sammenlignet med et enda større tall: «En ekstra $11 milliarder i motorveiregningen kan virke som en slump for det meste av Senatet», beklager The San Antonio Express. Eller, som kilden min bruker uttrykket, det er det dot-com dukes tenker på som en sølle 10 millioner dollar.
Redaktører ved The Times Book Review valgte ut årets beste skjønnlitterære og sakprosa-titler. Her er noen av valgene deres:
Relatert. . . .
NOMICSNOMICS
Jeg hadde en hånd, som taleskriver i Det hvite hus tilbake i 1969, i å popularisere ordet Nixonomics. Det virket som en fin innkapsling av en filosofi om et 'full sysselsettingsbudsjett', men ble snart en hendig frase som liberale kunne bruke for å avvise stagflasjon og konservative til å tute på lønns- og priskontroll.
Nå gjør de to siste stavelsene i økonomi comeback. Nomics er i, med eller uten den innledende n. Vi har genomikk, kartlegging av DNA-sekvensering av sett med gener, og nyere proteomikk, som analyserer interaksjonen mellom proteinene produsert av genene til en bestemt celle. Ergonomi er vitenskapen om å designe moderne utstyr for å redusere ubehag mens vi plasker oss smertefullt gjennom kjærlighetens karpeltunnel. Å hoppe på -nomics-vognen, med vokalen o innsatt, er rockonomics, pengeinnspillene til den enorme og lukrative musikkindustrien. (For den saks skyld, se Freakonomics, side 30.)
Her er mitt råd til alle medhjelpere i Det hvite hus: Hvis presidentens navn slutter med en n, gjør deg klar for en -omics-merkevarebygging. Slik hadde vi Nixonomics, Reaganomics og Clintonomics. Vi hadde ikke Fordonomics eller Carternomics eller Bushonomics, og vi ville heller ikke hatt Dukakisonomics eller Gorenomics eller Kerrynomics. Det har ingenting med politikk å gjøre; det er elisjonskvaliteten til den siste bokstaven i presidentens etternavn.
KOKE STØVLER
Russlands president Vladimir Putin tilbakeviste i sinne anklager på en pressekonferanse i Jalta i fjor høst om at han prøvde å utvide sin makt til de tidligere sovjetrepublikkene Hviterussland, Kasakhstan og Ukraina: 'Dette er totalt tull, absurditet, mykkokte støvler.' Det russiske adjektivet var vsmiatku, som betyr 'lett kokt', som professor Paul Austin og prof. Tatiana Patera ved McGill University i Canada forteller meg bokstavelig talt modifiserer kokte egg og brukes i daglig tale, spesielt i forhold til støvler, til å bety 'tull'.
I forrige måned, møtt med en lignende anklage om at han la press på trassige baltiske stater, vendte Putin tilbake til sin favoritttale: 'Dette er fullstendig tull -- bløtkokte støvler.'
Russere klassifiserer en slik talemåte som Putinki, som tilsvarer våre 'bushismer'. Kanskje denne er forankret i frossen-sibirsk lore; kanskje ikke. I den bakre delen av min frontale cortex, hvor jeg lagrer uforglemmelige filmscener fra 1925, er det Charlie Chaplins Thanksgiving-middag i 'The Gold Rush'. Trampen, sultende og frysende, koker en av skinnstøvlene sine og spiser den iherdig, som på et festmåltid: først fileterer den, snurrer deretter lissene på gaffelen og suger neglene på støvelen som om de var saftige vaktelbein. Inspirert «tull».
Kan det være at russere, som likte Chaplin i sine stille dager, absorberte den scenen i deres kultur? Vi får se om det dukker opp sitater fra før 1925, fordi russiske leksikografiske uregelmessigheter holder et øye med dette rommet.
I en artikkel om behovet for å stjele ord fra andre språk for å fylle vokabu-gapet vårt, noterte jeg referanser til razbliuto, 'en følelse en person har for noen han eller hun en gang elsket, men ikke lenger føler det på samme måte for'. Det kom til meg fra noen russisktalende, men genererte et dusin brev fra andre som insisterer på at ordet ikke eksisterer. Disse nyet-sayerne får selskap av de to ekspertene jeg konsulterte, Austin og Patera ved McGill. Andre skriver at ordet mine opprinnelige kilder må ha hatt i tankene er verbet razliubit, som ganske enkelt betyr 'å slutte å elske.'
Min neste spalte kan handle om ordet tilbaketrekning.
SÅNN VI LEVER NÅ: 6-5-05: PÅ SPRÅK Send kommentarer og forslag til: safireonlanguage@nytimes.com.